Byggesøknad

I forbindelse med ditt byggeprosjekt så må du sende inn en byggesøknad til kommunen. Denne byggesøknaden skal inneholde tilstrekkelig med informasjon slik at kommunen kan behandle/vurdere søknaden. I denne artikkelen prøver vi på en forenklet måte å forklare det du trenger å vite ombyggesøknad.

Grunnen til at du må søke om byggetillatelse er gitt i plan- og bygningsloven. Hensynene loven skal ivareta er mange, men de viktigste grunnene er at man ikke skal bygge noe som er til hinder eller ulempe for andre. I tillegg må tiltaket ikke være til fare for liv og helse.

Typer tiltak

De fleste tiltak (tiltak er det som skal bygges) er i utgangspunktet søknadspliktige med krav om ansvarsretter, men det er gjort noen forenklinger for små tiltak, og unntak fra søknadsplikt for noen utvalgte mindre tiltak. Vi kan for enkelthets skyld dele tiltakene inn i 3 kategorier:

  1. Søknad om tiltak der det stilles krav om at alle aktører erklærer ansvar i byggesaken – Dette dreier seg om søknad om de fleste type tiltak, herunder tilbygg, påbygg, vesentlig endring av bygning, fasadeendring, bruksendring, riving av bygning, oppdeling av boenheter, vesentlige terrenginngrep m.m.
  2. Søknad om tiltak som kan forestås av tiltakshaver – Ett enkelt tilbygg opp til 50m2, og ett nybygg garasje/uthus på inntil 70m2.
  3. Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt – Enkelte typer tiltak (mindre støttemurer, tilbygg og uthus m.m.) kan oppføres uten søknad, men tiltakets plassering må rapporteres inn til kommunen. Forutsetningen for å kunne benytte unntaket er at tiltaket ikke kommer i konflikt med vegloven, jernbaneloven eller gjeldende arealplaner (reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, kommuneplaner, kommunedelplaner). Les mer om unntakene i byggesaksforskriftens § 4-1.

Innhold i byggesøknaden

Byggesøknad

For å få byggetillatelse må man først sende inn en byggesøknad. Dersom tiltaket er i samsvar med alle lover og forskrifter, får man utstedt en byggetillatelse. Men det er flere ting som må gjøres før søknaden er klar til å sendes kommunen. Hva som skal gjøres, og hva som skal vedlegges søknaden, avhenger av type tiltak. Men det alle søknader minimum må inneholde er:

  • Beskrivelse av hva det søkes om
  • Tiltaket tegnet inn på oppdatert situasjonskart i målestokk
  • Detaljerte tegniner av alle sidene av tiltaket (fasade-, plan- og snittegninger) i målestokk
  • Kvittering for at tiltaket har vært tilstrekkelig nabovarslet. Eventuelle protester fra naboene må vedlegges søknaden
  • Utregninger av alle arealer og utnyttingsgrad
  • Beskrivelse i forhold til gjeldende arealplaner, vegloven, teknisk forskrift, grunnforhold, miljøhensyn, vann- og avløp m.m.
  • Estetisk redegjørelse
  • Ansvarsskjemaer med tilhørende gjennomføringsplan
    (Listen er ikke uttømmende)

I tillegg kan kommunen be om hvilken som helst dokumentasjon som de synes de trenger for å kunne vurdere søknaden opp imot regelverket. I utgangspunktet stilles det ikke krav til at standardiserte blanketter benyttes i byggsøknaden, men kommunene foretrekker at skjemaene brukes da det forenkler behandlingen. Disse blankettene ligger åpen på Direktoratet for byggkvalitet sin nettside.

Utfylling av søknaden

Det første du bør gjøre ved utfylling av byggesøknaden er å gå igjennom gjeldende reguleringsplan og kommuneplanens arealdel (i tillegg til eventuelle andre arealplaner) for å se om det stilles noen krav eller begrensninger til tiltak på din eiendom. Typiske bestemmelser sier noe om størrelse på bygninger, antall etasjer, maksimalt tillatte gesims- eller mønehøyde, takvinkel osv. I tillegg vises byggegrenser som bygningen må holde seg innenfor. En reguleringsplan har vanligvis mange bestemmelser, og det er viktig at man setter seg grundig inn i dem. Dersom du ser at tiltaket vil komme i konflikt med en eller flere ting i reguleringsplanen, bør man endre på prosjektet slik at det blir i henhold til reguleringsplanen. Eventuelt kan man søke om unntak (dispensasjon) fra den aktuelle bestemmelsen. I tillegg må tiltaket avklares i forhold til blant annet byggegrunn og miljøforhold, avstand til vann- og avløpsledninger, avstand til veg og jernbane, osv.

Nabovarsel

I Norge har vi et system med at ansvarlig søker eller tiltakshaver selv må varsle alle naboer om hva det søkes om slik at de kan komme med innspill eller protester. I den forbindelse er det viktig at naboer får all den informasjonen som de har behov for for å kunne vurdere om deres interesser har blitt ivaretatt i tilstrekkelig grad. I praksis betyr det at naboer skal ha kopi av kart, tegninger og beskrivelser samt eventuelle dispensasjonssøknader. Det er viktig at nabovarslingen utføres korrekt, da en mangel ved nabovarslingen vil kunne føre til at byggesaken må startes på nytt. Man må gi naboene minimum 14 dager på å komme med innspill til nabovarselet. Først etter disse 14 dagene kan søknaden sendes til kommunen. Les mer om nabovarsling her: Nabovarsel – hvordan. Last ned blanketter for nabovarsling.

Ansvarsrettspapirer

For byggesaker med krav om ansvarsretter må alle fagområdene i prosjektet belegges med ansvar. Det er krav om at slike byggesøknader forestås av en ansvarlig søker. Ansvarlig søkers oppgave er blant annet å påse at alle relevante fagområder i prosjektet er dekket med ansvar – at ansvarlige aktører har erklært at de tar på seg ansvar for sitt ansvarsområde i byggesaken. Disse skal deretter settes oversiktlig opp i en gjennomføringsplan som vedlegg til byggesøknaden. Både erklæringene om ansavrsrett og gjennomføringsplanen skal vedlegges byggesøknaden.

Fagområdene er delt inn i to grupper – prosjekterende og utførende. Prosjekterende er den som skriftlig har planlagt arbeidene innenfor sitt fagområde (for eksempel innenfor fagområdet geoteknikk). Utførende er den som faktisk gjør det som prosjekterende skriftlig har forklart. I dette tilfellet vil det ofte være en graver, og hans ansvar er å grave i henhold til den skriftlige planleggingen.

Innsending av byggesøknad

Byggesøknaden kan sendes inn via post eller elektronisk (e-post eller byggsøk). Kommunene foretrekker elektronisk innsending.

Byggesaksbehandling

Idet byggesøknaden er sendt kommunen, vil de gå gjennom den og se om den er i samsvar med gjeldende regelverk. Om kommunen mot formodning skulle overse en mangel, så fritar dette ikke de ansvarlige foretakene for ansvaret. Dersom kommunen ønsker supplerende dokumentasjon, så vil de sende melding om dette til ansvarlig søker eller tiltakshaver.

Saksbehandlingstid for byggesøknad

Saksbehandlingstiden løper fra byggesøknaden er registrert som komplett av kommunen. Dersom en søknad er mangelfull, vil dette forsinke byggesaken med alt ifra uker til flere måneder. Om en byggesøknad er levert komplett, vil man i noen tilfeller kunne kreve tre ukers behandlingstid. Dersom søknaden ikke er komplett, eller at tiltaket er avhengig av dispensasjon, vil kommunen ha tolv ukers saksbehandlingsfrist.

Søknad om ferdigattest

Etter at byggeardeidene har avsluttet, må man anmode om ferdigattest før man kan ta bygningen i bruk. Dersom enkelte arbeider ikke er sluttført, men sikkerheten til beboerne og bygningen er ivaretatt, kan man anmode om midlertidig brukstillatelse. Det betyr at man vil kunne bruke bygningen i en tidsbegrenset periode inntil det anmodes om ferdigattest. Signerte samsvarserklæringer sammen med gjennomføringsplan må vedlegges søknaden. Det er ansvarlig søker som kan anmode om ferdigattest, ikke andre aktører i byggesaken.

Les mer om byggesøknad for nybygg, tilbygg eller påbygg ved å klikke på linkene.

Vi hjelper deg gjerne med din byggesøknad.

Kontakt oss på post@brannkonsult.no for en prisforespørsel, eller ring oss for en hyggelig prat på 21 01 89 79.